Veiledning · 1 min å lese
Slik skriver du historien om ett menneske i giverbrevet
Et problem blir først virkelig når giveren møter ett menneske som har det. Derfor bør giverbrevet handle om én person, ikke om mange og ikke om organisasjonen.
Ett menneske, ikke mange
Gi problemet en menneskelig vinkling. Velg en historie om ett menneske som vi kan bli kjent med, og som viser problemet.
Det er mye vanskeligere å vende ryggen til lidelsen til en vi kjenner enn til en ukjent. Derfor må leseren få bli kjent med hovedpersonen.
Beskriv opplevelsen, ikke hendelsen
Når vi forteller hva som skjedde, abstraherer vi bort opplevelsen. Beskriv i stedet hvordan det oppleves for den det gjelder, så får leseren opplevelsen selv. Emosjonell kommunikasjon glir inn i følelseslivet uten friksjon.
Start med et jordskjelv
Tom Ahern, som er referert i DM-labben, gjorde overskriften «Anik, 9 år, barn av teplukkere i Bangladesh» om til «Anik, 9 år og te-slave!». Det er et navn, en alder og en alvorlig sak på få ord.
En historie bør starte med et jordskjelv og jobbe seg opp mot et klimaks.
Vendepunkt og sluttpunkt
Den emosjonelle kurven trenger et vendepunkt der håpet kommer, og der løsningen oppleves som en naturlig forløsning. Den trenger også et sluttpunkt der giveren vet nøyaktig hva hun kan gjøre.
Pass på at ingenting tar luften ut av kurven før oppfordringen. Da blir brevet aldri det det kunne blitt.
Fire feller som tar fokus fra hovedpersonen
- Fokus flyttes bort fra hovedpersonen.
- Brevet bruker rasjonelle eller abstrakte argumenter.
- Det er mer enn én historie.
- Organisasjonen tar for mye plass.