GiverBlikk
Logg inn

Veiledning · 2 min å lese

Slik vurderer GiverBlikk giverbrevet

GiverBlikk gir tilbakemelding på giverbrev før de sendes. Her er teorien bak vurderingen, og hva den kan og ikke kan si deg.

En gråhåret person, sett bakfra, går gjennom et utskrevet utkast med røde rettelser ved en skrivepult med skrivemaskin.
Foto: Ron Lach / Pexels

En kunnskapsbank, godkjent punkt for punkt

Vurderingen bygger ikke på hva som helst en KI tror om innsamling. GiverBlikk bygger på en kunnskapsbank om innsamling der hvert punkt er godkjent, har en kode og har en kilde. Brevet vurderes etter de samme kriteriene hver gang, og hvert funn viser hvilken kunnskap det bygger på.

Tallene teller vi i kode i stedet for å gjette, og sitatene sjekkes mot brevet, så ingenting er diktet.

Hurtigspor og fordypning

Vurderingen følger den samme todelingen som kunnskapen. Først hurtigsporet, der mottakeren på sekunder avgjør om brevet er verdt tiden. Så fordypningen, der engasjement, nærhet, håp og handling avgjør.

Forventet blikk viser hvor blikket trolig stopper og hva som blir liggende. Det bygger på kjente blikkmønstre og på veien KI-en la for brevet. Det er en forventning, ikke målt eye tracking.

Kjernen, problem, løsning og pengenes vei

Hvert av de tre punktene får svaret tydelig, uklar eller mangler, med sitat fra brevet. Mangler ett av dem, kan brevet ikke få høy score, uansett hvor godt det er skrevet.

Dimensjonene og rødpenn-testen

Utover kjernen vurderes hastverk, historie, giveren i sentrum, oppfordringen til å gi, følelser og kurve, skimbarhet og layout, menneskelig stemme, og bilder og bildetekst.

Rødpenn-testen teller hvert du-ord og vi-ord i koden. Blått er du-ord, rødt er vi-ord og organisasjonens navn, og jeg-ord får en prikket strek. Forholdet viser om brevet snakker til giveren eller om organisasjonen. Lesbarheten måles med LIX.

Det viktigste grepet

Du får ikke en lang liste. Du får det viktigste grepet for å løfte brevet, vist som før og etter, klart til å lime inn.

Scoren er en vekker, ikke en dom

Du bestemmer hva som sendes, og du kan si deg uenig i hvert funn. Jo mer du forteller om organisasjonen, giverne og målet, jo bedre blir tilbakemeldingen.

Tilbakemeldingen er et hjelpemiddel. Vi lover ikke at et brev du endrer etter rådene våre, gir flere eller større gaver.

Se hva en skumleser trolig får med seg

Last opp giverbrevet, så viser GiverBlikk hvor blikket trolig stopper, hva som mangler og det viktigste grepet for å løfte brevet. Første vurdering er gratis.

Last opp brevet

Les videre

Kilder

Artikkelen bygger på kunnskapsbanken til GiverBlikk og på forskningen og fagstoffet under. Punktene er skrevet med egne ord.

Kunnskapsbanken

Forskning

  • Duggan, G. B., & Payne, S. J. (2009). Text skimming: The process and effectiveness of foraging through text under time pressure. Journal of Experimental Psychology: Applied, 15(3), 228–242. doi.org/10.1037/a0016995
  • Ji, Z., Lee, N., Frieske, R., Yu, T., Su, D., Xu, Y., Ishii, E., Bang, Y. J., Madotto, A., & Fung, P. (2023). Survey of hallucination in natural language generation. ACM Computing Surveys, 55(12), 1–38. doi.org/10.1145/3571730
  • Oppenheimer, D. M. (2006). Consequences of erudite vernacular utilized irrespective of necessity: Problems with using long words needlessly. Applied Cognitive Psychology, 20(2), 139–156. doi.org/10.1002/acp.1178
  • Tausczik, Y. R., & Pennebaker, J. W. (2010). The psychological meaning of words: LIWC and computerized text analysis methods. Journal of Language and Social Psychology, 29(1), 24–54. doi.org/10.1177/0261927X09351676
  • Anderson, J. (1983). Lix and Rix: Variations on a little-known readability index. Journal of Reading, 26(6), 490–496. eric.ed.gov/?id=EJ276209

Bøker

Fagsider og eksempler

Oppdatert 25. oktober 2026